Spotify – «Music for everyone»

«Fra idè til gjennomføring»

Spotify

                        Ideen bak Spotify

Spotify er en musikkstreamingstjeneste som tilbyr brukere verden over musikk fra et digitalt musikkbibliotek. Ved å laste ned programmet til PC/MAC/smartelefon osv., har brukerne nesten ubegrenset tilgang til musikk fra de fleste store plateselskaper i tillegg til flere mindre kjente. Spotify tilbys som både betalings- og gratistjeneste. Det er også mulig å kjøpe enkeltlåter og album i Spotify.

Grunnleggerne av Spotify var lei av å se på at musikkindustrien ble ødelagt av piratkopiering, og ville forsøke å få en slutt på dette ved å tilby en tjeneste hvor «piratene» (og andre) lovlig og gratis kunne ha tilgang på musikk, samtidig som artistene fikk betalt.

Spotify Premium – 99,-/mnd.

Betalingsversjonen er reklamefri, og lytteren har mulighet til å laste ned musikk til sin PC/MAC/mobiltelefon – heretter kalt lytteenhet, for å kunne ha tilgang på musikken i offline-modus.

Spotify Free

Gratisversjonen er en litt mer begrenset utgave av programmet. Lytteren får jevnlig reklame, både lyd og visuelt, og en har ikke mulighet til å høre på musikk i offline-modus.

Uten navn
Skjermdump fra min tidligere  gratis Spotify-konto. Visuelt reklameeksempel nederst i bildet.

Man kan opprette egne spillelister i begge versjonene, og gjøre disse tilgjengelige for andre brukere, og samtidig lytte til andres lister. Man kan «følge» artister man liker for å holde seg oppdatert på når de kommer med nye låter/album, og man kan også «følge» andre brukere, deriblant Facebook-venner. Spotify kan nemlig linkes opp mot Facebook slik at man kan samle «musikkvenner» i programmet. Det er også mulig å dele musikk man hører på i Spotify på Facebooks ‘news feed’.

Målet med gratisversjonen er å forsøke å få brukerne til å etablere et betalingsabonnement, som igjen gir inntekt til Spotify. Gratisversjonen en form for «testutgave» av programmet for å få brukerne villige til å opprette et abonnement som gir dem større valgmuligheter.

Spotify ble utviklet i Sverige i 2006 av Daniel Ek og Martin Lorentzon, og navnet kommer av de engelske ordene «spot» og «identify».

I følge Daniel Ek har Spotify over 50 millioner aktive brukere. 12,5 millioner av disse har et betalingsabonnement, – og 80% av dem startet med et gratisabonnement. Brukerne har tilgang på over 30 millioner låter.

Spotify blir gratis på mobil
Spotifys grunnleggere: Martin Lorentzon og Daniel Ek (Foto: Spotify)

Konkurrerende streamingtjenester

Spotify er ikke alene om å tilby et digitalt musikkbibliotek. På verdensbasis er det minst 15 store streamingaktører som konkurrerrer om kundene. Spesielt stor er tjenesten i USA, men Europa følger like etter.

Et par av de største konkurrentene til Spotify er WiMP/TIDAL og Deezer.

WiMP (nå også kjent som TIDAL) ble lansert i Norge i 2008, og var i lang tid en av Spotifys største konkurrenter med over 25 millioner låter tilgjengelig i biblioteket sitt. WiMP ble utviklet av Aspiro og Platekompaniet.

Tjenesten er på mange måter lik Spotify, med mulighet til å lage egne spillelister, søke opp andres osv.. Brukeren får i tillegg daglige musikkoppdateringer fra den norske redaksjonen. Det er mulig å kjøpe album og enkeltlåter for nedlastning til brukerens lytteenhet.

Siden WiMP inntil nylig var et norskeid selskap, var de opptatt av å fremme norsk musikk, men samtidig også holde fokus på nye og gamle internasjonale klassikere.

(Foto: wimp.no)

Til forskjell fra Spotify, er ikke WiMP gratis. Det tilbys to betalingsabonnement: WiMP Premium for kr. 99,-/mnd. og WiMP HIFI  for kr. 199,-/mnd.. Premium-brukere får en måned gratis prøveperiode, mens HIFI-brukerne får en uke.

Pr. juli 2014 hadde WiMP 580.000 betalende brukere.

I 2012 ble over 70% av aksjene i WiMP kjøpt opp av Schibsted, men det ble en kortvarig eieraffære. Allerede etter 3 år, i februar 2015, ble Aspiro (underselskap av Schibsted), – og dermed også WiMP, kjøpt opp av amerikanske Project Panther Bidco med rapperen Shawn Carter (Jay-Z) i førersetet.

WiMP ble nylig relansert under navnet TIDAL, og med en rekke verdenskjente artister som medeiere, deriblant Madonna, Beyoncè, Alicia Keys og Rihanna, vil de nå gjenerobre musikkstreamingstronen. Så pass på, Spotify; Dette blir en sterk konkurrent!

Deezer er et franskeid nettsamfunn som tilbyr musikkstreaming til sine brukere. Nettstedet ble utviklet av Daniel Marhely i 2006, da som Blogmusik, men allerede i april året etter ble tjenesten stengt grunnet brudd på opphavsrettsloven. I august 2007 ble Blogmusik relansert som Deezer.
Marhely inngikk en avtale med franske SACEM, et firma som jobber aktivt for å beskytte bl.a. artisters rettigheter. I avtalen ble de ble enige om at Deezer skulle betale rettighetshavere med inntekter fra reklame, og brukerne skulle få mulighet til å laste ned Deezer-streamet musikk fra iTunes. For hver låt som ble lastet ned, ville Deezer motta en liten provisjon.

På lik linje som Spotify, tilbys Deezer som både gratis- og abonnementstjeneste. Gratisversjonen er finansiert ved hjelp av reklamer (som nevnt over), og det er ikke mulig å streame musikk via mobiltlf. Abonnementsversjonen koster kr. 99,-/mnd, og gir brukeren en reklamefri og mobilvennlig tjeneste.

(Foto: Deezer.com)

Deezer har vært i konstant utvikling siden relanseringen i 2007, og i følge www.deezer.com har de per dags dato over 6 mill. abonnenter, 16 mill. månedlige brukere og bl.a. over 35 mill. låter tilgjengelig i sitt lydfilbibliotek. Deezer er lansert i over 180 land.

Andre velkjente nettsteder som tilbyr musikkstreaming er blant annet RaRa,Beats Music (grunnlagt av rapperen Dr. Dre), Jango (nettradio) og Grooveshark.


Spotifys transaksjonskostnader – kan de senkes?

Transaksjonskostnader refererer til de ressursene vi benytter oss av for å finne frem til og gjøre det beste valget når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste.

Transaksjonskostnadene består av 6 undekategorier:

  • Søkekostnader
  • Informasjonskostnader
  • Forhandlingskostnader
  • Beslutningskostnader
  • Evalueringskostnader
  • Tvangskostnader
    (for detaljer rundt de forskjellige typene kostnader, viser jeg til mitt tidligere blogginnlegg om bankenes transaksjonskostnader i e-verdenen)

Jeg tror nok at en del av Spotifys transaksjonskostnader går med på å hele tiden holde seg oppdatert på musikkfronten. De har et ønske om å være først ute med det nyeste og beste, og å kunne tilby brukerne en best mulig opplevelse av tjenesten. Spotify har inngått avtaler med både store og små plateselskaper, deriblant Universal, SONY, EMI, The Orchard og AMG – bare for å nevne noen, og de har også eksklusive avtaler med enkelte band og artister som sikrer dem førsterett på gammel og ny musikk, blant andre Metallica og Led Zeppelin.

Ved å inngå avtaler med plateselskapene har Spotify allerede senket en del av søke- og informasjonskostnadene, og på denne måten unngår de også å stadig måtte forhandle og beslutte. På nett er det vanskelig å finne detaljer rundt disse avtalene, men jeg vil jo tro at en del går ut på den «gode, gammeldagse tankegangen»: Betaler du godt nok eller tilbyr den beste reklameplassen, vil du få tilgang på den beste og nyeste varen. Selvfølgelig er dette kun en spekulasjon fra min side, men det er kanskje ikke så veldig langt fra sannheten?

En del av kostnadene ville kanskje også gått ned om plateselskapene en dag «mistet» noe av sin store rolle i streamingverdenen. I dag er det de som tar ansvar for mange av artistenes avtaler, slik de gjorde i CDens æra. Før musikk gikk over til å bli en digital tjeneste, var det salg av fysiske musikkprodukter som fikk inn pengene. Med den nye, digitale økonomien har tjenester utviklet seg radikalt, og her henger plateselskapene etter. De klorer seg fast i en gammel tenkemåte, og det er artistene som får lide.

Hadde Spotify (og konkurrentene, for den saks skyld) hatt mer kontakt med artistene/bandene direkte, ville man kanskje unngått unødvendig tid brukt på diskusjoner, møter o.l. med plateselskapene, og i stedet for at royalties’ene (artistenes/komponistenes del av kaka) nå går via-via, ville artisten/komponisten blitt betalt direkte.En fair avtale for både streamingtjenestene og artister, og til sist brukeren av tjenesten.

Ikke alle artister er å finne som et streamingprodukt, og bak dem står kanskje et plateselskap som har satt ned foten. Mer frihet til artistene vil gi bedre opplevelse for brukeren, som igjen gir mindre kostnader, godt omdømme og flere kunder til Spotify.

Men som nevnt er det ikke kun musikken i seg selv som er viktig for å lokke kunder til seg. For meg som er bruker av Spotify – og lidenskapelig opptatt av musikk, er det viktig at det jeg hører på er god kvalitet, og jeg ønsker å ha tilgang til tjenesten på alle mine lytteenheter.

Førsteklasses musikkvalitet og streaminghastighet er to viktige faktorer for å overleve i en tøff bransje. Her troner Spotify øverst med en bitrate fra 96 til 320 kbps. Sistnevnte er ikke ideelt om du hører mye musikk via nettbrett/telefon, – det er nemlig en batterisluker, men helt ypperlig om du bruker en stasjonær enhet.

Lytt til musikk med god streamingkvalitet: 96 - 320 kbps!
Lytt til musikk med god streamingkvalitet: 96 – 320 kbps! (skjermdump fra min Spotify-konto)

Spotify tilbys på flere forskjellige plattformer; mobiltelefoner, Sony Playstation, PC, nettbrett etc., og alt dette koster. Man skal finne aktører som er villige til å inngå samarbeid, man må utvikle programvare og applikasjoner som fungerer på de forskjellige enhetene, og følgelig må man jo også ha ansatte til å ordne alt dette.

Spotify kan bruke en del av søke- og informasjonskostnadene på å finne frem til de beste aktørene innen de forskjellige divisjonene (plateselskaper, applikasjonsutviklere, etc.), og ved å forhandle frem gode avtaler som tilfredstiller alles behov, kan man unngå fremtidige, unødige tvangskostnader.

De digitale tjenestene koster ikke alltid så mye i nettsamfunnet, men det koster å utvikle dem, de skal vedlikeholdes og de skal være fremtidsrettede. Med gode avtaler hos solide og trygge samarbeidspartnere, og ved å gjennomføre brukerundersøkelser blant Spotifys brukere, har man kommet langt. Det er viktig for Spotify å vite hva brukerne av tjenesten mener er bra og hva som kan forbedres. Ved å gjennomføre slike undersøkelser kan man senke kostnadene enda litt, ved at de alltid har kjennskap til hva vi lyttere ønsker.

Spotify er tilgjengelig på flere plattformer (foto: Gamer.no)
Spotify er tilgjengelig på flere plattformer (foto: Gamer.no)

             Nettverkseffekter og increasing returns

Over 3 millioner nordmenn er på Facebook, Twitter følger ikke langt etter. Spotify har for lenge siden sett mulighetene dette gir for gratis markedsføring. Man kan følge sine Facebook-venner på Spotify, man kan dele musikk på Twitter og Facebook, og man kan like andres delinger på de sosiale mediene.

Som ild i tørt gress, sprer tjenesten seg. Du deler en låt du hører på, og jeg liker den. Noen av mine venner ser at jeg har likt låten, og bestemmer seg for å prøve den ut, men for å gjøre det, må de ha Spotify. De installerer programmet, starter med en gratis prøveperiode på abonnementsversjonen, blir hektet, oppretter eget abonnement, og Spotify har fått en ny kunde. Slik fortsetter sirkelen.

Vi diskuterer musikk i forskjellige medier, vi deler og vi liker. De digitale tjenestene har en mye lavere terskel for å oppnå nettverkseffekter fremfor en fysisk tjeneste. Som forfatter av boken «Den digitale økonomien», Arne Krokan skriver: «Digitale tjenester kan ofte få nettverkseffekter dersom tjenesten designes på rette måten. Det vil si at det må legges opp til kommunikasjonsmodeller som gjør det mulig å overføre transaksjonsdata og informasjon alle veier i nettverket«.

Og her har vil jeg si Spotify har gjort hjemmeleksen sin: Tjenesten er designet for å nå ut til flest mulig brukere/fremtidige brukere ved å utnytte de sosiale mediene.

social_facebook_heart_spotify

Det er i denne sammnhengen increasing returns (økende utbytte) kommer til syne. Nettverkseffektene er med på å skape økende utbytte i de digitale tjenestene. Spotify benytter seg av de sosiale mediene for å markedsføre seg selv, og resten av jobben gjør vi som brukere av disse nettsamfunnene. Det er vi som sprer tjenesten videre, og ved å gjøre dette, hjelper vi Spotify med å få inn flere kunder. De behøver ikke utvikle sine digitale tjenester noe videre selv om jeg deler en spilleliste på Facebook og mine venner deler videre. Det er de nåværende brukerne som sår frøet for Spotify, mens Spotify selv kun høster resultatet. Slik øker brukermengden og inntektene mens grensekostnadene holder seg på et gjennomsnittlig nivå.

fb3
 http://pansentient.com/2011/10/spotify-and-facebook-an-in-depth-review/

                      Hvilke ressurser er Spotify avhengig av?

Som de aller fleste tjenester, er man avhengig av forskjellige ressurser for å kunne realisere/opprettholde en tjeneste/et produkt. Man må ha startkapital, man skal ha tilgang på teknologi og ikke minst menneskelig kompetanse.

For å realisere en musikkstreamingstjeneste, er nok det aller første budet å sørge for å ha en god infrastruktur, og da spesielt innen IT. Har man ikke servere som klarer å levere og håndtere tjenesten, er løpet kjørt. Man må selvfølgelig også ha raske, og gjerne flere internettforbindelser med ikke noe mindre enn 2 megabits hastighet. Servernes oppgave er å fordele brukerne og hindre overbelastning på nettverket (redundans). Man må også ha back up av både servere og internettforbindelser slik at tjenesten kan fortsette å kjøre selv om en eller flere av disse faller ut.

En infrastruktur er også avhengig av kompetent personell. Personer med utdannelse innen IT; konfigurerere/programmerere (utviklere) og adminstratorer, er et «must have».

Kapital/startkapital er neste punkt på listen. Spotify har aktivt arbeidet for å få i havn gode avtaler med investeringsselskaper, både nasjonale og internasjonale. Med en solid infrastruktur å vise til, har de vært i stand til å få inn flere millioner dollar til lansering og utvikling av tjenesten fra de forskjellige investorerne. Til sist må man få med plateselskapene og artistene. Uten dem finnes det ingen tjeneste.
Her lønner det seg å ha en markedsavdeling som tar seg av markedsføring/PR/salg av tjenesten og det praktiske rundt avtalene. De må også se til at alt går lovlig for seg, og må derfor også sørge for å innhente de riktige lisensene og inngå rettighetsavtaler med samarbeidspartnerne.

Alt dette er alfa og omega for å realisere streamingtjenesten. Uten infrastruktur, ingen kapital. Ingen kapital, ingen avtaler med plateselskapene. Ingen avtaler = ingen tjeneste å tilby.


Som nevnt er Spotify avhengig av forskjellige ressurser for å overleve i en tøff bransje. Flere av disse ressursene/tjenestene – i tillegg til andre, kan outsources til eksterne aktører/leverandører, mens noen tjener de best på å ha selv.

Hvilke tjenester kan leveres/blir levert av eksterne leverandører:

  • Internett (en god leverandør som kan tilby den mest optimale netthastigheten for streaming)
  • Utstyrsleverandører (av bl.a. servere og nettverk)
  • Reklamekampanjer kan levers av eksterne reklamebyrå
  • Firma som leverer betalingsløsninger for brukere som velger abonnementsversjonene.

Hvilke bør/kan Spotify selv ha «på huset»:

  • Utviklere, da tjenesten er en konstant prosess
  • Administratorer (for manuell overvåking av systemet i tillegg til den automatiske)
  • PR/marketing/salg: De bør ha egne salgs- og markedsavdelinger, mens mindre reklamekampanjer o.l. kan bestilles fra eksterne reklamebyråer.
  • Webdesign/innholdsleverandør: Spotify er et så stort selskap at det er en fordel å ha egne ansatte til å ta seg av opprettelse og utvikling av nettsiden (siden tjenesten er nettbasert).

 


                   Absolutt minimum for å lansere ideen?

Det absolutte minimum for å lansere en idè som Spotify, er selvfølgelig en god infrastruktur og avtaler med plateselskaper/artister. Men først av alt: En god og fremtidsrettet forretningsplan/webstrategi. Uten en langsiktig plan, er det ingen som vil ha tro på tjenesten, og dermed vil man kanskje ikke få med de store investorene på laget heller. Man må vise at det er en idè/strategi man har tro på vil bli vellykket, og gjøre som Jack Welch sier: «Velg en generell retning og implementer som et helvete!»

Her er et lite utdrag fra boken «Den digitale økonomien» av Arne Krokan, om viktige elementer ved lansering av en ny idè:

«Alle virksomheter bør ha en forretningsplan der både interne og eksterne konkurransebetingelser analyseres. Her bør en også fokusere på hva som er de kritiske suksessfaktorene. Hva er det en lykkes med? Og en bør i tillegg gjennomføre en risikoanalyse, der en fokuserer på risikoelementer. Hva kan gå galt? Hva er sannsynligheten for at det faktisk går galt? Hva gjør en dersom det går galt?»


                  Spotifys forretningsmodell

Spotifys mål er å forsøke å forhindre ulovlig piratkopiering av musikk ved å tilby en tjeneste hvor brukeren lovlig – og gratis – kan lytte til musikk. Spotify sørger på denne måten for at artistene får betalt for verkene sine. De lytterne som vil ha litt ekstra ut av tjensten kan opprette et betalingsabonnement som gir dem flere muligheter.

Jeg synes Spotify benytter seg av en god blanding av annonse- og abonnementsmodellene.

Annonsemodellen er basert på at tjenesten finansieres ved hjelp av reklamer, slik som gratisversjonen av Spotify gjør.

Abonnementsmodellen går ut på at lytterne oppretter et betalingabonnement som gir dem ekstra fordeler, og som videre sikrer inntekt for tjenesteleverandøren. Spotify tilbyr abonnentene sine en bedre opplevelse av tjenesten, bl.a. høyere streaminghastighet, offline-modus og ingen reklame.


Kritiske suksessfaktorer for en vellykket tjeneste?

I avsnittet om hva som er minimum for å lansere en idè, har jeg nevnt flere punkter som jeg også synes er like gjeldende som kritiske suksessfaktorer.

En god forretningsplan er ikke noe som er rablet ned på et sammenkrøllet papir i full fart. Det er en nøye gjennomtenkt plan hvor alle elementer ved ideen er analysert og vurdert. Som Arne Krokan skrev, er bl.a. risikoanalyse viktig.

Da jeg i 2007 begynte å jobbe som vekter, hadde jeg på vekterkurs lært at en god risikoanalyse er halve jobben. En risikoanalyse kan bestå av følgende tre punkter: Observere, analysere, rapportere.

De samme punktene kan benyttes i Spotifys tjeneste: observere tjenesten i bruk, analysere brukerdata, rapportere videre/utvikle tjenesten etter behov.

Jeg mener også at andre kritiske suksessfaktorer kan være som følger:

(noen punkter kan nok gå inn under innhold i en forretningsplan)

  •  Konseptforklaring: Hva går ideen ut på/hva er målet? Hvem skal tjenesten rettes mot?
  • Økonomi/kapital: Ha startkapital og få investorer med på laget.
  • God tilgjengelighet, både geografisk og teknologisk: Spotify er nå tilgjengelig over store deler av verden, og de har utviklet seg fra å være en tjeneste som kun kunne brukes på PC til å kunne brukes over alt. Nå finnes de ikke bare på PC, men også nettbrett, mobiltelefoner, i Playstation, Xbox etc… Dette viser at de holder seg oppdatert, og de vet hvor de kan nå brukerne og hvor de kan rekruttere nye.
  • Stabilitet/god infrastruktur (IT): De må kunne tilby en stabil tjeneste med så lite «nedetid» som mulig.
  • Innholdsrikt mediebibliotek: Her ligger de godt an med over 30 millioner låter.

Og som Jack Welch sa: «Ikke kompliser prosessen. Gjør den så enkel som mulig!» Mannen vet hva han snakker om, – firmaet han ledet steg tross alt 4000% i verdi på 20 år. Så Spotify, denne er til dere: Gjør som Jack Welch sier! 🙂


Interessante artikler i forbindelse med dette innlegget:

Spotify fjerner gratissperrene: http://www.teknofil.no/artikler/spotify-fjerner-gratissperrene/156016

Blir gratis på mobil:
http://www.teknofil.no/artikler/spotify-blir-gratis-pa-mobil/155057

Google vil kanskje kjøpe Spotify:
http://www.androidheadlines.com/2014/07/7-reasons-google-might-consider-buying-spotify.html

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s