Digitalt innfødt eller snart en overflødig ressurs?

Min første innleveringsoppgave i kurset «Digital markedsføring».
I dette innlegget vil jeg ta for meg hva jeg mener er de viktigste forskjellene på de digitale immigrantene og de digitalt innfødte.
De digitalt innfødte omtales som noen som er født inn i det digitale nettsamfunnet, mens immigrantene tilhører generasjonene som gradvis har blitt kastet inn i den nye, digitale hverdagen. Marc Prensky, forfatter og foredragsholder på læring og utdanning, har gitt disse generasjonene de passende navnene «digital natives» og «digital immigrants».
Min bestemor som i dag er 70 år gammel, er et godt eksempel på generasjonen som «plutselig» ble kastet inn i den digitale hverdagen.
Alt dette nye ble introdusert sakte, men sikkert for min generasjon, mens mine døtre har fått den digitale hverdagen inn med morsmelka. Vi er tre generasjoner med hvert vårt ståsted i den nye tiden.

Da min bestemor var ung i 50-60 årene fantes det hverken e-post, Ebay, Wikipedia, dataspill, Google og lignende.
Skulle de handle, hadde de «Forbruken», det som vi i dag kjenner som COOP. Hvis de behøvde medisiner måtte resepten leveres hos det lokale apoteket, og deretter måtte de vente til medisinen kom med båt fra nærmeste storby.
Det var ikke like enkelt som i dag, hvor vi med få tastetrykk kan ordne legetimer og sykemeldinger, og få resepter sendt direkte til apotekene.

Skulle bestemor og familien ha noe som ikke fantes i bygda, var det på med besteklærne, pynte håret og sette seg på båten til storbyen, i dette tilfellet Stavanger. Man kunne ikke reise til byen i hverdagsklærne!

I dag sitter vi med slitte, komfortable joggebukser i sofaen med laptop’en i fanget, og «klikk, klikk» så har vi kjøpt for eksempel en ny TV.
Før var det stor stas å få kunne reise til byen for å handle. I dag er det knapt noen som bryr seg om slikt lenger. De beste tilbudene er ofte å finne på diverse handlesider på internett, og med enkle klikk får du varen levert rett hjem til døra.
Å sitte inne og spille tv-spill slik mange barn og unge gjør i dag, var ikke engang et alternativ da bestemor var ung; Skrubbsår, fantasi og kreativitet var en del av de unges hverdag.
Jeg er så heldig at jeg også fikk oppleve noen veldig gode barndomsår i toppen av trær, krypende i selvlagde hytter i skogen med grønske på knærne og skrubbsår både her og der.
Vi lekte i sandkasser og spilte fotball sammen med alle barna i nabolaget.
Vi bygde flåter som vi sjøsatte i nærmeste bekk og vi hadde ingen Playstation som underholdning om det var litt ruskevær.
Jeg husker godt den første pc’en vi fikk hjemme. Min far hadde fått en kassert pc av arbeidsgiveren sin, og det var stor ståhei i heimen da denne rare maskinen kom i hus.
«Vi skal aldri ha internett i hus!», var beskjeden fra min mor den gang, en dag på 90-tallet.
«Nei, det der «internettet» var noe ubrukelige greier», mente hun.
Men det varte ikke lenge… Verden kom til slutt hjem til oss også.

Spillene vi hadde til vårt nye familiemedlem var ikke like fancy som de dagens barn og unge har til XboX, Playstation og pc; Min generasjons dataspill lå lagret på store Floppy-disketter, noe flesteparten av dagens unge ikke aner hva er.
Mens dagens barn har både iPod og diverse andre mP3-spillere til musikken sin, hadde jeg en periode kun kassetter. Skulle jeg spole tilbake, brukte jeg ofte en blyant for å trekke kassettbåndet tilbake til start.

Mitt første møte med en compact disk – en cd – var av den flaue sorten:

Det var en musikktime i 3. eller 4. klasse:
Det var fredag, og vi skulle spille en av våre favorittlåter for resten av klassen. Jeg hadde glemt å ta med meg musikk (les: kassett) denne dagen, men fikk heldigvis låne en cd fra ei klassevenninne. Jeg fant ei kjent låt på cd’en, og henvendte meg litt usikkert til læreren: «Hvordan spoler jeg frem til den sangen?»
I dag sitter 6-åringen min med iPad og blar seg gjennom bilder i det digitale fotoalbumet, og hun spiller spill med bedre animasjon og grafikk enn mange av min tids Disney-filmer hadde. Hun finner barnefilmer og -serier på Viaplay, og alt dette ordner hun med den største selvfølge.

I mange tilfeller føler jeg meg like mye som en digital immigrant som mine besteforeldre gjorde da de innså at skulle de klare å holde følge med tiden, måtte de ta steget fullt ut og kjøpe seg en pc.

sof

Jeg mener at en stor forskjell på den nye digitale generasjonen og de eldre immigrantene er den menneskelige kontakten som før var veldig tilstede, men som nå er blitt en svak skygge bak den nye hverdagen. Vi har ikke lenger like god menneskelig kontakt med omverdenen som de hadde før i tiden, før digitaliseringen av samfunnet var et faktum.

Tiden da man måtte møte personlig opp i banken for å betale regninger er over. På grunn av nettbankene er det nok ikke mange år til bankfilialene blir overflødige og må legges ned.
Butikklokaler i byene blir stående tomme fordi folk velger å handle på nett fremfor å ta seg en tur ut og finne varene i fysiske butikkhyller.

Vi kommuniserer på en helt annen måte, ja kanskje til og med på et annet plan, om jeg kan si det slik.
Mens mine oldeforeldre og besteforeldre gjerne tok en «ansikt til ansikt»-prat med både naboer, kassadamen på den lokale matvarebutikken og familie, er denne type kommunikasjon byttet ut med SMS, Snapchat, Facebook-meldinger, tweets og så videre. Jeg vil påstå at vi er blitt mer innesluttet og ensomme, og jeg tror det er mange flere «enstøinger» nå som vi har all verdens av «gadgets» rundt oss enn dem hadde for 40-50 år siden.
Jeg ser hvilken vei utviklingen har gått, og jeg er spent på å se hvordan fremtiden blir.
Kommer mennesket til å innse hva som er i ferd med å skje, eller forblir vi like blinde?

Vi reiser på ferier for å slappe av og koble bort fra arbeid, stress og mas fra hverdagen, men likevel må vi sjekke og svare på e-post fra jobb, sjekke siste nytt på Twitter og Facebook, og kanskje selv dele bilder og informasjon om oppholdet vårt. Kan det egentlig kalles «ferie» når vi likevel er så oppslukt av alt det digitale som skjer rundt oss?

Da vi reiste på ferie i min barndom, fantes det knapt mobiltelefoner. I den tiden gikk det an å slappe helt av og lade batteriene. (Nå skal det sies at jeg er litt usikker på om mine foreldre er like enige i utsagnet mitt, da det var de som hadde 4 barn på slep, og jeg var et av dem)

Ferier blir ofte bestilt via reisesider på internett, og reiseselskapene reklamerer ofte med rabatter om du bestiller turen online. Min mor sverger fremdeles til reisebyråene hvor hun får hjelp til alt fra A til Å når det kommer til bestilling av reiser mens jeg foretrekker å sette meg godt til rette i sofakroken med laptop’en i fanget, søke meg gjennom hundrevis av destinasjoner før jeg bestemmer meg. Deretter bestiller jeg alt fra fly og hotellopphold til leiebil online. Ja, til og med utflukter kan bestilles via internett.
Det går nok ikke lang tid før reisebyråene blir like overflødige som for eksempel bankfilialene.
Jeg tror at mange av de tjenestene vi kjenner til i dag vil forsvinne et par generasjoner frem i tid.

Etter min mening er de digitale immigrantene mye av årsaken til at vi fremdeles har enkelte forretninger, banker, postkontor, reisebyråer og lignende. Mens vi digitalt innfødte har funnet ut hvordan verden kan komme til vår hule hånd i løpet av sekunder, sverger mange til det gode og gamle, – det som føles trygt og sikkert for dem.

Vi har lett for å tilegne oss ny kunnskap, og så lenge den digitale verden stadig er i utvikling og forbedres, så vil vi gjøre det samme.
En dag er det barna og barnebarna våre som er på toppen av pyramiden, mens vi som i dag er de innfødte vil sitte igjen som immigrantene i bunnen. Vi har en gang vært på toppen selv, men etterhvert som tiden går og utviklingen skyter frem, vil vi falle lenger og lenger ned. Vi vil fremdeles kunne mye, men de nye generasjonene vil kunne mer.

I arbeidslivet står de unge sterkt. Selv om de eldre gjerne har mange års erfaring innenfor enkelte felt og gjør en kjempegod jobb, er digitaliseringen ute i yrkeslivet også et faktum. Det er ofte for mye nytt på for kort tid, og da har mange lett for å falle utenfor. Mens vi unge lærer fort og tilpasser oss de nye oppgavene, vil det for mange bli vanskeligere og vanskeligere å holde følge.
Hvis en ikke klarer å holder seg oppdatert, blir en plutselig «overflødig» fordi det alltid vil være en yngre generasjon som lærer litt raskere, utvikler seg raskere og som uten for mange spørsmål aksepterer teknologiens fremspring. Vi har vokst opp med teknologien rundt oss, og vi er vant til at utviklingen nærmest står utenfor døren vår, klar til å banke på med neste «upgrade».

De eldre blir byttet ut med datastyrte roboter i industrien, mens vi er dem som bygger robotene.
Jeg forstår godt at de føler seg som femte hjul på vogna, en overflødig ressurs.
Det er våre foreldre og besteforeldre som har lagt grunnlaget for at vi skal ha en bra fremtid, men dagens teknologi setter dem ofte tilbake til startstreken. Mange mister jobbene sine og blir erstattet av en maskin, mens de innfødte brøyter seg frem og skaper stadig nye arbeidsplasser for dem som har klart å holde følge.
Charles Darwin brukte uttrykket «survival of the fittest», og selv om det ikke akkurat var digitalisering av hverdagen de diskuterte i den tiden, kunne det ikke passet bedre til situasjonen vi er i i dag.

the strongest species

Kort oppsummert mener jeg de største og viktigste forskjellene på de digitale immigrantene og de digitalt innfødte er måten vi kommuniserer på og hvor tilpasningsdyktig den enkelte generasjon er.
Vi kommuniserer på forskjellige måter, og selv om vi for eksempel ikke har like god kontakt med naboen som våre besteforeldre hadde, har vi nådd lenger ut i verden enn de noensinne kunne forestille seg var mulig. Og dette er kun begynnelsen.

Kilder:
Min bestemor, Ingfrid Roland.
Wikipedia; Marc Prensky
Wikipedia: Charles Darwin
Boka «Den digitale økonomien» av Arne Krokan

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s